Psykolog og snart nybakt pappa Stian Espevoll skrev nylig et innlegg i Bergens Tidende om manglende tilrettelegging for far under svangerskapet. Vi har spurt Stian om manglene han ser, fars betydning for spedbarn og, ikke minst, egne forventninger til farskapet.

– Hei, Stian. Du skal snart bli pappa, hvordan kjennes det? Hva slags tanker har du gjort deg om farsrollen?

– Ja, nå er det ikke lenge igjen. Termindatoen er faktisk skuddårsdagen i år, så det at vi venter vår førstefødte gjør datoen enda mer spesiell. Vi har valgt ikke å vite kjønnet, så det tilfører en ekstra spenning i all spenningen.

– Jeg har gjort meg mange tanker om den kommende tiden og rollen, men samtidig er det litt vanskelig å tenke så mye rundt den. For det er litt surrealistisk og ukjent. Aller først må vi jo møte barnet og håpe at det er velskapt og friskt.

Ikke perfekt

Det er viktig å ha realistiske forventninger til det å bli forelder, mener Stian.

– Jeg vil forsøke å fylle farsrollen etter beste evne, men vil ikke etterstrebe det perfekte. Jeg tror fallhøyden blir for stor dersom man skal sette seg store idealer, eller hele tiden se på hva andre gjør med sine barn og forsøke å gjøre det samme, sier han.

– Etter beste evne vil jeg sørge for en trygg og varm oppvekst for barnet, vise mye kjærlighet, men også sørge for å ha rammer som gjør verden noe mer forutsigbar og forståelig.

Svanger far

Stian har deltatt aktivt som far under svangerskapet, og har positive opplevelser med jordmor og fødselskurs.

– Jeg har deltatt på samtlige jordmortimer. Der møtte vi en jordmor vi fikk anbefalt, og forventningene har vært innfridd. For eksempel har hun tilpasset avtalene etter mine ønsker med tanke på jobb, og god tid i forkant, slik at det passet min arbeidstid. Jordmor har viet meg oppmerksomhet som far, støttespiller, samboer, og vi har snakket om farsrollen, samt om barnets utvikling og psykologi.

– Hva angår øvrige forberedelser har jeg deltatt på fødselskurs, sammen med andre par. Det var nyttig. Der møtte vi en jordmor som prøvde å forberede oss på den kommende begivenheten. Det var åpent for spørsmål, og flere av fedrene tok ordet, forteller Stian.

Arbeidsgiver må tilrettelegge for aktivt farskap

Likevel etterlyser Stian økt tilrettelegging for far under svangerskapet. I innlegget sitt i Bergens Tidende i januar skrev han: “Dessverre tilrettelegges ikke fars engasjement på lik linje med mors”.

– Hva mener du er problemet i dag, og hva konkret bør gjøres?

– For å delta på jordmortime har jeg brukt 2 timer til sammen hver gang, inkludert reisetid til jobben. I tillegg kommer fravær til ultralyd, og forberedende fødselskurs. Samlet utgjør det en del timer fravær, som kan ta tid å jobbe inn igjen, da jeg har en jobb som ikke genererer mye overtidsarbeid. Leder fortalte meg at det ikke var praksis å gi fri til slike ærender.

Denne ordningen kan ha negative konsekvenser for fedres deltakelse, mener Stian. Han utdyper:

– Alternativet til å avspasere og jobbe inn igjen er å be om permisjon uten lønn, noe jeg synes er uheldig, fordi jeg tror mange vordende fedre da vil velge bort deltakelse på disse møtene. Dette igjen kan føre til at færre fedre er delaktige under svangerskapet, som kan gå ut over deres kunnskap om utviklingen til barnet, gjør at de ikke får stille spørsmål til jordmor, få tips til samlivet, og så videre. Det har vært lærerikt for meg, og jeg føler jeg har fått delta mer i selve svangerskapet med å være sammen med samboer til timene.

Ensidig fokus på mor

Også offentlige myndigheter må tilrettelegge bedre for fars engasjement, sier Stian. Han peker på at det fortsatt er mor som prioriteres i helsesystemet.

– Jeg savner at far omtales mer i forbindelse svangerskap, samliv og barn. Brosjyrer har tradisjonelt alltid vært rettet mot mor. For eksempel i Helsedirektoratets egen brosjyre «Er du gravid? Venter dere barn?» er far omtalt tre ganger, og ordet samliv er nevnt en gang. Dette er ikke en god nok inkludering av far, eller fokus på samlivet, slik jeg ser det.

Stian ser imidlertid lyspunkter.

– Heldigvis er dette ensidige fokuset noe i endring, og mange nye brosjyrer har endret måten de taler til de vordende foreldrene på. Det er viktig å snu den gamle trenden fordi dersom far ikke føler seg involvert fra systemet vil det kanskje være vanskeligere for ham å klare å involvere seg på egenhånd. Det kan også tenkes at mor føler seg litt alene i sin egen lille svangerskapsboble, fordi far ikke er nok involvert. Dersom vi ser det fra et forebyggende perspektiv, som jeg tok til orde for i innlegget mitt, er det viktig at far både involverer seg, men også blir involvert. Og det må systemet hjelpe til med.

Fars deltakelse påvirker barns utvikling

På spørsmål om betydningen av fars rolle for barnets tidlige helse, refererer Stian til forskning på forholdet mellom far og barn, som viser positive sammenhenger for betydning av barnets utvikling.

– Fars mentale helse er også en viktig faktor i barnets utvikling, og studier viser at dersom far sliter psykisk kan det påvirke barna i negativ retning, til og med før barnet er født. Det gir direkte implikasjoner for forebygging av skjevutvikling av barnet. Får far tilbud om hjelp kan det trolig påvirke barnet i positiv retning, fremfor om det ikke blir tatt tak i.

– Annen forskning viser at fars deltakelse er med å påvirke språkutviklingen til barnet, og at barn med fedre som var mye hjemme det første året, hadde mindre utagerende atferd som toåringer. Disse funnene kan si noe om fars betydning i barnets utvikling og regulering av følelser og utfordringer det møter.

– Familien er sårbar dersom et eller flere ledd ikke har det bra

Aktivt farskap handler i stor grad om å se familien som en helhet, tror Stian.

– Mine egne tanker om betydningen av far er at så lenge far engasjerer seg i barnet, og involverer seg i stell og oppfølging, kan det bidra positivt på mange måter. Både med tanke på avlastning av mor, bedre kjennskap til og relasjon til barnet, utvikling av barnets kontakt med andre i den nære relasjonen, og bidra til et bedre samliv. Dette vil igjen ha betydning for overskudd og oppmerksomhet mot barnet.

– Mor, far og barn er en familie, og familien er sårbar og blir påvirket dersom et eller flere ledd ikke har det bra. Og så lenge barnet er avhengig av mye omsorg må mor og far hjelpe hverandre for å ivareta det så godt det går.

Hva gjør barnet med far?

– En ting vi i Reform opplever at det ikke snakkes så mye om er barnets innvirkning på fars helse. Gjør det noe med menn å engasjere seg aktivt som omsorgsgivere for spedbarn? 

– Det tror jeg absolutt. I det man møter det lille barnet for første gang og erkjenner at det er noe man har vært med å skape vil det tilføre en helt spesiell opplevelse av eksistensiell mening. Det å videreføre sine gener og arvemateriale, og det å ha tilført liv til et nytt menneske er slagkraftige tanker og sterke følelser. I tillegg til at barnet er så avhengig av omsorgspersonene vil det trolig gi begge foreldrene opplevelsen av å være betydningsfulle og viktige personer. Mer enn noen gang.

Stian trekker også inn en annen psykologisk forklaring:

– Dessuten er det viktig for vår motivasjon for det videre arbeid at vi får avkastning av det vi investerer i, og det får man i stor grad ved å oppdra et barn. Det gir en mening, og skaper forståelse av sammenhengen mellom våre handlinger og hvordan det påvirker den lille. På den måten vil man også få mersmak for fremtidige investeringer.

Noen fedre trenger tid på å knytte seg til barnet

Stian understreker at det første møtet med nurket kan være skremmende. Det er helt naturlig.

– Noen fedre kan oppleve at de ikke klarer å knytte seg til barnet rett etter fødselen, og dette er ikke farlig eller uvanlig, men kan på den andre siden være nyttig å vite om. Det betyr ikke at de mangler følelser, er dårlige fedre, eller har andre problemer, men det kan være så enkelt at det er første møte med barnet, de har aldri vært i en lignende situasjon, og det hele er både skremmende, spennende, og vanskelig å sette seg helt inn i. I slike situasjoner kan nok hjelpeapparatet være godt å ha rundt seg, fordi de har vært borti lignende situasjoner mange ganger, og kan være en viktig støttespiller, og kan trygge både far og mor.

– Har du noen tips til menn som ønsker å bli aktive fedre? Hva tror du er det viktigste å gjøre?

– Dersom vi ser på ting vi med bevissthet og vilje kan gjøre noe med mener jeg det i første omgang handler om å erkjenne hva som er i ferd med å skje. Det kan være ganske så abstrakt å få vite at man skal bli far, særlig første gang. Var det planlagt? Tok det kort eller lang tid? Og hva skjer videre?

For Stian tok denne erkjennelsen form i løpet av jordmortimer og fødselskurs.

– En god måte for meg selv har vært å delta sammen med mor på avtaler hos de ulike helseinstansene, og prioritere dette. Barnet vårt er en investering i fremtiden, og jeg vil gjerne være med å påvirke det på en god måte, og da trenger jeg kunnskap om hva som skjer, og hva jeg kan gjøre. I tillegg har det bidratt til at jeg har tatt den kommende begivenheten mer innover meg.

Bygget vugge som fødselsforberedelse

– Når man har landet litt, og ser at mors mage vokser, og tanken har manifestert seg, kan man begynne å tenke litt mer langsiktig. Hvordan ønsker jeg å møte det nye barnet? Skal alt være på stell, eller skal vi ta ting litt som det kommer?

– Selv ønsket jeg å engasjere meg i mitt eget lille prosjekt, parallelt med at mor bygget rede hjemme. Derfor planla jeg å lage en barnevugge etter egen fantasi og tegninger, og har putlet med dette underveis i svangerskapet. Nå er vuggen ferdig, og det har gitt meg følelsen av mestring, produktivitet og engasjement i barnet som ventes.

Den viktigste verktøykassa er imidlertid den mentale.

– Uansett om man lager noe eller ikke er nok det viktigste å se frem mot begivenheten med positivitet og glede, sier Stian. – Dersom man bare lytter til dem som sier at det er slitsomt, at man får lite søvn, og barnet aldri stopper å skrike, blir man fort skremt, og kan fort tenke at det ikke er så kjekt den første tiden. Rådet er å lytte til dem som har gode erfaringer også. Fokus på det positive fostrer positiv tenkning, og det er lettere å ta utfordringene med et smil om man har en positiv holdning til det. I tillegg blir tilgangen til det positive lettere dersom man fokuserer på det. Og her kan mor og far hjelpe hverandre på en god måte.

-Til syvende og sist må vi alle gjøre våre egne erfaringer, lære vårt barn å kjenne, og støtte hverandre så godt det går.

Snart pappa

Snart er det altså Stian og samboerens tur til å gjøre egne erfaringer. Stian gleder seg til å bli pappa og har planer om å ta ut hele fedrekvoten på 10 uker. Kanskje blir det også noen permisjonsuker til, om forholdene tillater det.

– Jeg gleder meg veldig og er spent til farspermisjonen. Kommer jeg til å klare å håndtere barnet helt alene? Hvordan svarer det på mine forsøk på trøst, mating, og stress? Jeg har ingen erfaringer med dette fra før, og tenker nok at det blir både gøy og utfordrende. Men jeg må bare vente og se. Og frem til da kan jeg prøve å skape et så godt bånd til barnet som mulig. Det vil nok lette jobben i fremtiden, tror jeg.