Hva har fedre i pappaperm å si om opplevelsen? Vi har samlet noen historier fra blogguniverset.

Jeg har lært masse sålangt i permisjonstiden. For det første har jeg blitt mye bedre kjent med minstemann. Jeg kjenner bedre til rytmene og rutinene hans, jeg forstår kroppsspråket hans bedre og ikke minst så virker det jammen som om tassen har blitt bedre kompis med faren sin.

Jarle Mong reflekterer over fordeler med pappaperm på bloggen sin – og knekker myten om at pappaperm er latmannsliv.

Du ser utover stua og det flyter av leker, klær og matrester. Du sjekker klokka, den er 13.00. Flott, akkurat halvveis i arbeidsdagen. Med seks timer igjen på klokka vet du at når den lille poden endelig sover vil du være altfor sliten til å klappe deg på skulderen for at arbeidsdagen er i boks og aller helst vil du egentlig bare legge deg til å sove. Og da begynner ungen å hyle. Igjen.

Pappabloggeren Peter Kihlman gir en vurdering av arbeidsdagen som fulltidspappa målt opp mot en arbeidsdag på kontoret. Se pappahjerte.no for denne og flere historier om pappaperm og aktivt farskap.

Mens pappabloggeren på superpapsen.no beskriver det magiske øyeblikket i det pappapermbluesen gir seg:

Men så skjer det magiske. I det en er som mest oppgitt, møkk lei og har mest av alt lyst til å kaste inn håndklet så er det et lite vesen som ser på meg, setter opp verdens største smil, nettopp fordi jeg akkurat her og nå er den viktigste personen i hennes liv.

Pappaperm er ingen dans på roser, konkluderer komiker Ørjan Burøe. Men synes likevel det var verdt det.